Storbynatt

Storbynatt - Various Artists

Jeg g å r og dr ø mmer i den lange gate

P å bunnen av den milevide by

S å langt jeg ø yner l ø per denne flate

Som skinner med en glans lik valset bly

I skj æ ret fra de h ø ye buelamper

For det er natt og det er lyst og godt

Her nede p å de asfalterte dybder

Forlengst er dagen og dens m ø rke g å tt

Nu er tiden da de gode sover

En klokke sl å r den annen time inn

Det runger langsomt fra et sted h ø yt over

De mange buelampers hvite skinn

Som i en veldig tunnel klinger lyden

Av mine skritt imellom vegg og vegg

En kvinne smyger h å nden i min lomme

Og henger ved meg som en sulten klegg

En prikk av lys blir synlig langt derhenne

Hvor gaten ender i en loddrett sprekk

Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne

Og prikken ble en bil men den er vekk

Jeg h ø rer motorsurret langsomt svinne

Langt inne mellom disse tause hus

Men fjernt som fra en kjempestor konkylie

Sl å r byen ut sitt monotone sus

Og varm av lykke g å r jeg her og kjenner

I dette dyp har jeg mitt hjem min rot

For her er allting skapt av menneskehender

Fra lyset ned til stenen ved min fot

Her blinker ingen stjerner gjennom natten

Som stumme trusler om en evighet

Her hvisker ikke mumlet mot mitt ø re

Sin uforst å elige hemlighet